Nå har me hatt forestillinger tri dager og to gjenstår. Det e rett og slett veligt kjekt :) Har fri skolen, så dagene består mest i soving spising og speling. I mårå ska eg te sandnes klokkå fem. Greit det... nesten som ein ferie. Utrolig gøy ver me på någe så stort, lere mye. Blir og bedre kjent me folk, og det e konge og :) rett og slett ein konge uga dette...
Fordi eg har lyst holda litt liv i denne bloggen, tenkte eg at eg sko skriva om någe som engasjerte meg litt. Tittelen, meir enn musikk peke på at det e musikk det handle om. Eg tenke å skriva litt om cd-er som e spesielle for meg og som har hatt betydning for meg. Har fåreløpig tri album i håvet som kanskje komme te å bli skreve om, og nr 1 ud e (te Jan Rubens store ergelse) dc Talk - Jesus Freak
Dette e uden tvil et legendarisk album innen kristen rock. Jesus Freak e dc talks tredje og beste album itte min meining. De to forige albummå va mer inspirert at meget hip 90-talls hip-hop. Någe av det e faktisk ganske kult, men sinsykt mye jalla og... Se for eksempel på denne:
hehe, øve te Jesus freak. De fleste av dokker har sikkert hørt sangen Jesus freak, og vet litt ka det går i. Men det finnes mye bedre sanger enn den på her så det e sagt! Nr. 1 so help me God for eksempel, som btw e den einaste dc Talk sangen me ein litt avansert gitarsolo :) Ellers e sanger som colored people, between you and me, dy by day (du ba du) what if I strumble og in the light sabla bra sanger som bør hørras. Høydepunktet for min del e what have we become som e ein litt mer melankolsk greie me sabla mange kule tema... Dette va yndligssangen te eg fant ud at det fantes et band som hetta radiohead... (hint te neste meir enn musikk?) Dc talk har et veldig klart og tydelig fokus og det komme jo forsåvet ganske tydeligt fram i tittelen... De e utrolig tydelige på kem de tror på og ka de vil formidla.
What will people think When they hear that Im a jesus freak What will people do when they find that its true I dont really care if they label me a jesus freak There aint no disguising the truth
Musikerene så spele her e og sabla flinke så det e sakt. Ganske så mange kule basslinjer for eksempel. Har skje så alt for mye peiling på de andre folkå så spele, men dårlige e di ikkje. Det som forsåvet prege dc Talk mest e at de e tri vokalister, og de bytte veldig mye på kem synge her og der. Og de har ganske forskjellige stemmer som blir brukt der de passe. Sykt mange kule harmonier på det vokale området.
Eg har forsåvet vokst opp me dette albummet og i ein periode va dc Talk det einaste eg hørte på... Nå e det ofte sånn at eg lure på ka band eg ska setta på, for ikkje så alt for mange år siden va dilemmaet kaffor ett dc Talk album ska eg hørra på. Har fått hørra at det bra at ting forandra seg, men ska du fyst ver totalt frelst av et band så e det jo ikkje feil at dc Talk e det bandet vil eg påstå...
E du kristen, og for all del hvis du ikkje e, så e dette et album som bør skaffas hvis det ikkje e blitt skafft allerede. Det e kanksje litt som acta; ein investering i livet?
